Bekymringens kunst

Jeg har ofte samtaler med mennesker som er bekymret. De ønsker seg en bekymringsfri hverdag, et bekymringsløst liv. Iallfall mesteparten av tiden.

Noe av det første jeg som regel spør om er følgende -"Hvordan vet du at du er bekymret?". De fleste stusser litt og blir en smule overrasket over et så 'dumt' spørsmål, mens andre tar seg tid til å reflektere over spørsmålet.

Som regel kjenner de bekymringene på kroppen sin, en vond følelse som ikke slipper taket. En uro, en redsel på at noe kommer til å gå galt. Hva de er bekymret for kan være så mangt, men det er faktisk ikke relevant for meg. Det høres kanskje litt rart ut, men svaret på bekymringer ligger et helt annet sted enn det vi tror. Alle bekymringer har samme opphav, og av den grunne er det heller ikke relevant hva bekymringen handler om.

Jeg peker kun i retning og forklarer hva bekymringer egentlig er. Jeg lærer ikke bort noen teknikker, metoder eller viser til noen verktøy slik at vi skal lettere håndtere bekymringer.

Jeg har empati og forståelse for at de opplever bekymring. Men, som jeg sier - "Jeg er ikke her for trøste deg, men for å vekke deg".

Den uro en bekymring gir i kroppen, den vonde følelsen er egentlig vår venn som kakker oss på skulderen og sier - "Du tar 'feil', dette skal du ikke tror på". De aller fleste tror at en vond følelsen av bekymring er en bekreftelse på at bekymringen er reell og ekte.

Vonde følelser, hvor kommer de egentlig fra?

Det er ikke noe galt i å bekymre seg, men de aller fleste synes det er ubehagelig. Derfor gjør de det meste for å komme ut av en bekymring. Strategien er som ofte flukt , ’bare bli ferdig med det’ , fikse noe der ute (som de tror er ansvarlig for bekymringen) eller benytte teknikker, metoder og verktøy for å skape en ny opplevelse, dvs dempe eller fjerne bekymringen (midlertidig vel og merke)

Men, du trenger ikke gjøre noen verdens ting, det eneste du trenger er å ha:

• Forståelsen av hvor følelsen av bekymring kommer fra.
• Forståelse av oppgaven til en følelse av bekymring.

En følelse av bekymring er kun en følelse i en ikke-eksiterende fremtid, og de følelsen kan umulig reise tilbake til nåtiden og påføre deg vonde følelser.  

Vonde følelser i fremtiden kan ikke fly inn i nåtiden.

”Du skaper din virkelighet fra øyeblikk til øyeblikk ved hjelp av dine tankene”

Når mennesker jeg har samtaler med får innsikt og forståelse av hvordan vi alle skaper vår virkelighet fra øyeblikk til øyeblikk og at vi alle lever fra innsiden og ut forsvinner bekymringer uten at 'noe der ute" er fikset.

Men, da dukker følgende ofte opp i neste samtale - "Jeg har det så bra nå, jeg føler meg hel og er tilstede, men kan det vare?, fortjener jeg dette? Faktisk er jeg nå litt bekymret for at jeg ikke er bekymret"

En får si som  Bjørn Eidsvåg i sangen "Bekymra"

- "Hvis eg ikkje e bekymra e det ingen kunst å bli det"

Det er jo et paradoks å være bekymret for at en ikke er bekymret. Det sier litt om egoet vårt og søken etter problemer når det egentlig ikke eksisterer problemer. Jeg peker fortsatt bare i samme retning, og forteller at det å være bekymret for at du ikke er bekymret handler om det samme som dine tidligere bekymringer.

Hvis du ser på små barn, så er de meget sjeldent bekymret, og det er fordi de lever i nuet, og husk at livet ditt består kun av øyeblikk 

Mange er bekymret for at noe virkelig ille skal skje, for eksempel en ulykke eller at noen som står de nær skal dø. Ved å bekymre seg så tror de at de forbereder seg på det verst tenkelige. Dett kan de holde på med i årevis. Men, det er ikke slik at hvis du har vært bekymret i 10 år for å miste en du har nær og det utenkelige skjer at du er noe mer forberedt enn andre, og at du kan takle det bedre.

Roger Kvaløy