Marerittstanker i våken tilstand

Det er veldig sjelden jeg har mareritt om natten, men noen ganger kan lite hyggelige drømmer dukke opp.  Her en natt hadde jeg et skikkelig mareritt hvor det både var spøkelser, mordere og det som verre var, og de var alle ute etter å ta meg. Hvor lenge dette marerittet varte vet jeg ikke, men jeg husker iallfall at jeg bråvåknet når det største spøkelse hadde tatt meg igjen. Jeg sperret øynene opp, og jeg var fortsatt livredd, tanker for gjennom hodet mitt og kroppen var i helspenn, fortsatt i fight/flight modus. Men, i løpet av noen få sekunder gikk det opp for meg - "Det er jo bare en drøm, dette er jo bare et mareritt", og med et var verken skumle tanker eller den vonde følelsen av redsel borte.  Jeg var tilbake til ro og harmoni.

Hvordan fikk jeg dette til? Hva jeg gjorde jeg for å falle tilbake til ro og harmoni? Sannheten var at jeg gjorde INGEN verdens ting. Jeg verken prøvde å pushe marerittet unna, kjempe mot det eller flykte unna det.

• Jeg benyttet INGEN teknikker, INGEN verktøy, INGEN metoder for å skape meg en ny opplevelse, en ny følelse.

• Jeg søkte heller IKKE etter årsaken til marerittet, for meg så var ikke det en relevant problemstilling.

Jeg har kun en forståelse av at et mareritt er kun et mareritt. Den forståelse har jeg hatt siden jeg var et lite barn. Hvis noen idag skulle komme å fortelle meg at jeg må begynne å ta mine eventuell marerittene mine på alvor ville jeg bare riste på hodet. Ingen kan rokke ved min forståelse av at et mareritt kun er et mareritt. At de ikke er ekte.

Fra metode, teknikk og verktøy til forståelse

Det å tro på et mareritt er det samme som å tro på spøkelser, tror du på spøkelser?

Fra jeg var et lite barn fikk jeg innsikten om at at mareritt kun var et mareritt, - "Det var bare en drøm Roger", sa min mamma når hun trøstet meg. Hun sa aldri - "Roger, du må lære deg å drømme annerledes". Det gir jo ingen mening å si.
 
Slik har jeg det idag med mine tanker også, jeg trenger ikke bry meg om de, hvis jeg ikke vil da. Jeg vet at tanker kun gir meg muligheten til å skape meg en opplevelse og kjenne på emosjonelle følelser.

Jeg har som alle andre titusenvis av  tanker i løpet av døgnet. Noen helt sanne, noe er delvis sanne, noen helt usanne, noen delvis usanne. Noen handler om min fortid, noen handler om min tenkte fremtid, og noen tanker handler om det jeg opplever i mine omgivelser.

Men min forståelsen av «the nature of thought» gir meg innsikt i at de ikke er farlige. Jeg vet at  en tanke er bare en tanke, den er formløs, og den har ingen verdi. En tanke er bare en tanke, et mareritt er bare et mareritt. Det er faktisk ingen forskjell.

Dine tanker som du opplever vonde og som gir deg en vond emosjonell følelser er kun MARERITTSTANKER i våken tilstand som du tror på i øyeblikket.

Det er ikke behagelig å ha et mareritt, men det er faktisk ikke farlig. Om du ikke klarer å våkne så varer marerittet en god stund, og redselen varer som regel helt til du våkner. Den store fordelen med marerittstanker i våken tilstand er at du nettopp er våken. Fra klarhet, fra forståelse av hva tanker egentlig er vil du oppdage at de nettopp kun er marerittstanker som du tror på i øyeblikket.

Det er forøvrig ikke tankene du har lyst å bli kvitt, men den vonde følelsen som opplever. Men, vonde følelser hvor kommer de egentlig fra? De kommer utelukkende fra dine tanker i øyeblikket, basert på din sinnstilstand.

Dine følelser er kun en varsellampe som forteller deg kun om hvordan du forholder deg til tankene dine i øyeblikket. Følelsene sier faktisk at du tar 'feil', du ser ikke klart fordi du er på en lav sinnstilstand. Følelsen gir deg beskjed om at du rett og slett skal la disse tanken passere eller at rett og slett ikke skal bry deg om de.

Noen ganger glemmer jeg forståelsen, eller kanskje ønsker jeg å glemme den. Glemmer jeg det lever jeg i illusjonen og har en dårlig stund, men akkurat det er jo heller ikke farlig. Før jeg vet ordet av det, uten å gjøre noen verdens ting er jeg tilbake til ro, harmoni og kjærlighet til meg selv og andre.

Så neste gang noen sier til deg - "Du må lære deg å tenke annerledes?" svar da følgende : - "Det skal jeg gjøre, men da må du love meg å begynne å drømme annerledes." 

Roger Kvaløy