Myten om mental trening

Her om dagen holdt jeg et foredrag for konkurranseturnere hos Trondhjems Turnforening. Utganskpunktet var et ønske om "Mental Trening" for utøvere. Målet med "Mental Trening" er et ønske om å realisere hele sitt potensial, prestere bedre og nå enda lenger som idrettsutøver.

Når det gjelder mental trening innen idretten (gjelder forøvrig alle andre plasser i livet også) så er det dessverre en total misforståelse på hva som får oss til å prestere bedre. Innen idretten kan det virke logisk å tenke at mye og riktig mental trening vil gi gode resultater tilsvarende mye og riktig fysisk trening vil gode resultater på idrettsbanen.

Idrettsutøvere er generelt veldig gode på å la være å tenke når de er fokusert og i aktivitet, når de er i flyt. De stoler fullt og helt på det de har øvd på, de kommer i en god flyt og ”bare gjør arbeidsoppgavene sine’ uten å tenke.  Jeg har ofte hørt reportere stille følgende spørsmål til utøvere:

”Hva tenkte du underveis i løpet da du rykket fra feltet?”  
"Hva tenkte du rett før du skulle sette den avgjørende straffen?"
"Hva tenkte du da du tok en baklengs salto på bommen?"

Svaret er nesten utelukkende - "Jeg tenkte ikke". Problemet dukker om når en utøver begynner å tenke for mye. Ikke tenk så mye, for da kan du få et problem du ikke har.

Målet er ikke å stoppe tankerekken, det er umulig. Men, det er hvordan en idrettsutøver forholder seg til tankene i øyeblikket.

- Hva er den største mentale feilen utøvere gjør?
Jeg vil påstå at det det er å benytte teknikker, metoder og mental trening for komme ut av en usikker følelse. 

Det er forstålig at en idrettsutøver har lyst å komme ut av en usikker følelse. En usikker følelse gjør noe med prestasjonen. Ingen klarer å prestere på sitt beste med en usikker følelser i kroppen. Men, en usikker følelse, hvor kommer den egentlig fra?

Det jeg peker imot når jeg hjelper mennesker (det være seg på jobb, i dagliglivet eller på idrettsbanen) er å gi en forståelse av hva tanker er, hvilken oppgave en følelse faktisk har. At vi ALLE mennesker skaper vår virkelighet ved hjelp av våre tanker i øyeblikket.

Du lever 100 % fra innsiden og ut

Livet ditt består kun av øyeblikk 

En idrettsutøver (som i alle andre situasjoner) føler sin tenking, og når hodet er fullt av tanker hjelper det lite å putte enda flere tanker (ved hjelp av teknikker, verktøy og metoder) for å komme ut av en tankerekke. For det første må en huske på teknikken, noe som er vanskelig å en idrettsutøver er i en usikker følelse. Hvis en idrettsutøver ikke blir redd for en usikker følelse, men heller har en forståelse fra hvor den usikre følelsen kommer fra så er det ikke behov for mental trening vha metoder, teknikker og verktøy. Da kan en bytte ut mental trening med forståelse.

Hva med mental gjennomgang av løypa, øvelsen osv slik vi ofte ser alpinister, turnere, stupere osv i forkant? Dette er mer en forberedelse, og ikke noe en idrettsutøver gjør for å komme ut av en usikker følelse.

 En mental gjennomgang for faller mer naturlig, enten planlagt, men ikke noe en 'må' gjøre for at utøveren har mistet troen, er ekstra nervøs og prøver å bytte ut disse tankene. Hvis det i såfall er tilfelle så kunne utøveren like så godt tenk på alt fra pizza, en vits eller telle sauer mentalt, kun for å bli kvitt sin vonde følelse (usikkerhet)

Roger Kvaløy