Myten om personlighet
Her om dagen leste jeg følgende på en Facebook Page
- "Ganske interessant å oppdage at personlighet ikke finnes."
Jeg merket på en viss motstand, jeg har tross alt både lest og tatt flere kurs i "Personlighetstyper", men det var en sannhet (om den aldri var så langt unna i øyeblikket) jeg fikk et glimt av.
I dette blogginnlegget skal jeg derfor ta for meg temaet "Personlighet". Jeg skal skrive litt om den vanlige oppfattelsene av hva personlighet er, samt hvilke typer personligheter vi vanligvis kategorisere oss under. Hensikten med å kartlegge ulike typer personligheter er velmenende, og kan være til stor hjelp, men det har også sine klare ulemper.
Men, det viktigste spørsmålet vi bør stille oss er: Har vi egentlig en personlighet, en personlighet som vi er født inn i, som i større eller mindre grad styrer hvordan vi tenker og handler? Eller har vi kun noen tanker om vår og andres personlighet er, og som vi tror på?
Hvis vi tror på disse tanker, hvordan vet vi at de er sanne? Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg: Tanker om tanker.
I psykologien defineres personlighet som "En samlingen av psykologiske trekk og mekanismer i et individ som er organiserte og relativt varige tendenser i personen og som påvirker dennes samhandling og tilpasning til omgivelsen" (Randy J. Larsen og David M. Buss).
Denne definisjonen synes jeg er noe tung, så en mer enklere definisjon på personlighet kan være:
- Hvordan vi tenker, oppfatter, og handler på omgivelsene og oss selv over tid.
Personlighetstrekk deler ofte inn i mennesker i om de er introvert eller ekstroverte.
Introvert personlighetstrekk
"En person som sjelden tar kontakt med andre, er sky i sosiale sammenhenger, har oppmerksomheten rettet mot sine indre opplevelser og gjerne foretrekker ensomme aktiviteter kalles introvert."
Ekstroverte personlighetstrekk
"Ekstroverte mennesker er sosiale, pratsomme, kontaktsøkende, ikke så redde for å dumme seg ut, og de liker nyhet og variasjon."
Personlighetstrekkene sier da noe om vi er innadvendte eller utadvendte
De fleste kjenner seg sikker igjen i disse to personlighetstrekkene / personlighetstypene, men at de kan variere over tid, og ikke minst hvor og med hvem man er sammen med.
Det finnes en rekke tester for å finne ut hvilken personlighet man har, og en metode som gjorde det mulig å redusere antall hovedområder for personlighet er de "fem store". Denne strukturen er funnet på tvers av kulturer, for ulike grupper og over tid. (Wikipedia)
- Ekstroversjon (utadvendthet; mengde sosial kontakt)
- Medmenneskelighet (empati; kvalitet sosial kontakt)
- Kontroll (orden, punktlighet, systematikk)
- Temperament (følelser, emosjonell stabilitet)
- Intellekt (åpenhet, informasjonshåndtering, refleksjon, idéer)
I 1921 utga Carl Jung sin teori om psykologiske personlighetstyper med tre dimensjoner
Energi med preferansene ekstroversjon – introversjon
Mentale funksjoner med preferansene sansing – intuisjon
Mentale funksjoner med preferansene tenkning – følelse
Senere kom en fjerde dimensjon
Livsstil med preferansene avgjørelse – opplevelse
DISC
I næringslivet er DISC en populær personlighetstest / oversikt som gir økt selvforståelse, både hos deg selv og andre. Innen DISC kategoriseres de mennesker i fire områder
- Pådriver
- Kommunikatør
- Planlegger
- Analytiker
Enneagrammet
Den personlighetsmodellen jeg har mest kjennskap til og som både har vært til hjelp for meg selv, det å forstå andre mennesker samt hjelper mennesker er bruken av Ennegrammet. Ordet Enneagram kommer fra gresk, hvor ennea betyr 9. Enneagrammet er således en modell bestående av 9 punkter, tegnet i en sirkel, et punkt for hver personlighetstype. 
Foruten å gi en beskrivelse av hva som driver de 9 ulike personlighetstyper beskriver også Ennegrammet hvordan de ulike personlighetstypene opplever når de er i stress og i harmoni. De går da 'inn i en annen type' og benytter disse egenskapene på en 'dårlig' (i stress) og 'god' (i harmoni) måte.
Enhver personlighetstype i Ennegrammet søker egentlig ro, og de forskjellige typene jager denne roen på forskjellige måte. F.eks må type 6 Skeptikeren sjekke ut alt som KAN gå galt. Foruten forståelse av hva som driver oss og andre gir Ennegrammet en beskrivelse av "Din utviklingsvei" slik at du kan komme tilbake til din essens. Det handler ikke om å miste dine egenskaper, men ha et større valgfrihet i livet, og ikke bli 'satt ut'
Er alt dette med egen personlighet bare funnet på?
Men, så kommer det store spørsmålet, og det helt uavhengig av hvilke type personlighetsmodeller du velger å kategorisere deg selv eller andre inn i. Er vi født inn i en personlighetstype, eller forblir vi i en personlighetstype basert på hvordan vi opplever ulike hendelser i livet?
Forblir vi innadvendte fordi noen forteller oss at vi er det? Finnes det personlighetstyper vi ennå ikke har kategorisert? Her er det nok flere spørsmål enn svar, men jeg er av den oppfatning av at vi mennesker har et så stort behov for å kategorisere for å få (gjette oss til) forståelse av hvordan 'ting henger sammen'. Først da får (tror vi iallfall) vi ro.
Det er ingenting galt i å kategorisere oss inn i personlighetstyper, og det kan være til stor hjelp både til å forstå seg selv, forstå andre eller sette sammen personer som skal 'jobbe bedre sammen'. Men, det finnes en 'snarvei', og det er forståelsen av at vi alle lever fra innsiden og ut.
Vi liker ikke vonde følelser, og prøver derfor å unngå dem eller få en forklaring på hvorfor vi reagerer slik vi reagerer. Da kan det være 'nyttig' å lene seg på sin personlighet, - "Det er sånn jeg er." Men, vonde følelser, hvor kommer de egentlig fra?
Hvis du (evt. andre) har katogorisert deg som innadvendt, men så våknet du opp en morgen og ikke husket at du er innadvendt. Ville du da gått ut i dagen som en innadvendt person?.
Før du kommer på (tenker på) at du er innadvendte, er du da innadvendt?
Du skaper din virkelighet fra øyeblikk til øyeblikk gjennom dine tanker. Det er hvordan du forholder deg til dine tanker i øyeblikket, basert på din sinnstilstand som gir deg en opplevelse. Hvor mye du tror på dine tanker, din opplevelse, din følelse og 'din personlighet' er du en og bare en tanke unna. Når du ser dette (selv om du kan glemme det nå og da) er du total fri, og du kan gi total slipp på konseptet "Personlighet", uten at du 'mister deg selv'. Da har du nemlig kommet 'hjem', og du oppdager at det ikke er noen verdens ting galt med deg.
Roger Kvaløy
