Virtuell virkelighet
Nylig fikk jeg prøve Playstation VR headset hvor jeg i spillet opplevde en unik 3D-verden der det føltes som om jeg var midt i spillet. Med 360 graders synsvidde og 3D surroundlyd var opplevelsen både imponerende og realistisk.
- Det blir ikke noe mer virkelig selv om jeg opplever det som virkelig
Ikke samme effekt, men tilsvarende når jeg ser en film så kjøper jeg illusjonen om at det jeg opplever er virkelig. Ser jeg en trist film så blir jeg trist, ser jeg en skummel film så blir jeg redd. Alle følelser er der selv om jeg vet det bare er en film. Jeg vet det kun er skuespillere og det er ingen som dør eller blir skadet i det virkelige liv. Det er ingenting galt med å kjøpe illusjonen, og når en ser en film så er jo det poenget. Jeg ser jo en trist eller skummel film nettopp for å kjenne på følelsen av tristhet eller redsel.
Men, det MÅ bety at min opplevelse skapes 100% av tankene mine i øyeblikket av det jeg ser og ikke av selve filmen.
Det er lettere å bryte illusjonen når jeg ser en film enn ved Playstation VR headsett på hodet da den virtuelle virkeligheten oppleves enda mer ekte. Tilsvarende mine tidligere besøk på 360 grader cinema og 3D film på kino opplevelse det kunstige så altfor ekte.
- Men, det blir ikke noe mer ekte av den grunn
Det er min opplevelse, mine følelser som forteller meg noe om hvor godt og ekte det kunstige er. Her blir kravene stadig høyere da vi ikke kjøper de samme illusjonen som før. Ser jeg på en skrekkfilm fra 30-tallet kjøper jeg ikke illusjonen fordi det for meg ikke ser ekte nok ut. Som barn ble jeg redd av dukkefilmen Pompel og Pilt, idag blir jeg ikke det. Vonde følelser, hvor kommer de egentlig fra?
Alt dette gir meg en påminnelse og bekreftelse på at vi alle i større eller mindre grad tror på virtuell virkelighet, som om det skulle være ekte. Men, det blir ikke noe mer ekte og sann selv om det oppleves slik.
- Alle våre emosjonelle følelser skapes 100 % fra våre tanker i øyeblikket.
Når vi 'skrur på lyset' så forsvinner det triste og skuml og vi faller tilbake til vår innstilte ro og harmoni. Tilsvarende når vi våkner fra et mareritt, vi kjenner den vonde følelsen på kroppen, men så oppdager vi etter noen sekunder at det bare var et mareritt og den vonde følelsen forsvinner automatisk. Opplever du samme vonde følelse om dagen så har du kun marerittstanker i våken tilstand.
Alt dette, om både spill, film og mareritt er du sannsynligvis enig i, hva så? Hva vil jeg med dette blogginnlegget? Det er å gi deg innsikt og forståelse at det ikke er noen forskjell på spill, film, mareritt og Playstation VR headsettet og alle dine egne filmer om din fortid og fremtid. Vonde følelser i fremtiden kan ikke fly tilbake til nåtiden og gi deg en vond følelse som ikke finnes. Tilsvarende fortiden din, bærer du på en lidelse? Vit da at lidelse kun er å tenke på en smerte som har gått over.
Du er din egen filmregissører, og du har tilgang på alt av special effects. Ingen verdens ting er ekte, men du kjøper illusjonen. Igjen, det er ingen ting galt med det, men vit hvor dine følelsene kommer fra. De kommer ene alene fra hvordan du forholder deg til alle dine special effects tanker i øyeblikket. Du trenger IKKE å håndtere disse tankene ved hjelp av teknikker, verktøy og metoder, men kun forståelse av hvor de kommer fra. Om du lager og tenker de ut selv, eller de bare kommer har ingen verdens ting å se. De er ikke ekte, de finnes ikke.
Når du oppdager dette så kan du når som helst ta av deg ditt eget Human VR headsett som du alltid har på deg når du har tanker om din fortid eller fremtid. Tar du det av deg og du er automatisk tilbake i nuet, og du vil falle tilbake til ro og harmoni.
Roger Kvaløy
